Jeg er student igjen:
Lektorsalvesen:
Nordisk student Ragnhild Aadland
lørdag 2. mars 2019
Mine medstudenter er flinke!
Her kan du lese hvilke blogginnlegg jeg har kommentert - og selve kommentaren jeg har lagt igjen til mine flinke medstudenter
Jeg er student igjen:
Jeg er student igjen:
lørdag 23. februar 2019
Er lærerne noen pysete dinosaurer?
Gjennom
læreplanverket LK06 ble en ny basisferdighet introdusert. Å kunne bruke
digitale verktøy medførte en økt satsing på IKT og digital kompetanse i skolen.
På tidlig 2000-tall var det mange skoleeiere som
ønsket å være med på det digitale spranget, og som kanskje ble revet med av
«løp og kjøp»-holdningen av Ipad’er og andre digitale «sukkertøy» som hersket
innen skolesektoren i Norge. Drammensskolen var tidlig ute med å ta i bruk digitale verktøy.
 |
| Oppslag 2013 i Drammens Tidende fra en skole i Drammen. |
Lokalavisen premierte initiativene med
flere oppslag i lokalavisa. Men det var mer enn god PR som trigget satsningen - se denne videoen hvor flere snakker om hvorfor digital kompetanse
Min erfaring med digitale verktøy innenfor
skoleområdet er begrenset, fordi jeg foreløpig ikke jobber i skolen. Jeg har
hatt 12 ukers praksis gjennom PPU-studiet og noen vakter som tilkallingsvikar.
Et tankekors for øvrig; gjennom PPU-studiet som skal/skulle kvalifisere meg til
læreryrket, var det i løpet av de 60 studiepoengene ingen fokus på digital kompetanse!
Er det innafor i 2019, synes du? (Det må jeg se å skrive om i et annet blogginnlegg, kjenner jeg) Men tilbake til oppgaven: Fordeler og ulemper med digitale verktøy i klasserommet. Jeg får lyst til å
begynne med de siste, og vil gjengi noen eksempler fra mine skoleopplevelser
det siste året, hvor jeg som student, er inne i timer og observerer
praksislærer:
Samfunnsfagstime, videregående skole vk. 3. Tema:
livsmestring. Lærer er midt i undervisningen, den muntlige dialogen flyter lett
mellom lærer og elevene, hvor lærer skal vise et videoklipp som illustrerer
temaet.
- Lærer går til pc. Ingenting skjer. Lærer fikler med noen kabler. Valgt video spilles av.Uten lyd. Lærer gjentar prosedyren:
- Finner start på video (fra YouTube), starter video.Denne gang med et reklameinnslag i forkant. Elevene ler.
- Reklamen er irrelevant for temaet livsmestring.
- Så spilles aktuell video av. Handlingen om en eldre mann som holder seg i form ved å gå på treningssenter fire ganger i uken.
- Logoen til Sats treningssenter er synlig på mannens t-skjorte og på veggen i bakgrunnen. Videoen ferdig. Klassediskusjon: «Hva så dere her?» Seansen tok 10 minutter, selve videoen varte 4 minutter. Hva er problematisk? Jo, det er flere åpenbare dilemmaer her, men YouTube-videoen er ikke utviklet som en didaktisk ressurs, og all «støyen» (tidsbruk, reklame) i forkant kan, selv om lærerens intensjon helt sikkert var å fremme læring, medvirke til det motsatte, nemlig å hemme læring. Har du opplevd noe av det samme?
- Reklamen er irrelevant for temaet livsmestring.
Et annet obs-varsel ved bruk av film og filmsnutter i klasserommet – er hensynet til elevenes litteracy-kompetanse; som betyr at det kreves kompetanse i å tolke mer enn selve filmens handling (genre, kontekst, dramaturgi m.m). Her må læreren være bevisst på hvordan elevene leser teksten, i denne betydning filmsnutten (Fjørtoft, 2014).
Så dersom læreren ikke har god nok digital kompetanse,
så kan det virke mot sin hensikt. Hagelia er(Ibid) forkjemper for at vi må gjøre ting på en annen måte, og med nye verktøy og ressurser forandres hele læringsprosessen og sier at noe av det viktigste
du kan gjøre som lærer, er å teste ut de digitale verktøyene, finne noen du
liker og ta de i bruk. Det kan selvfølgelig være tilfeldigheter at jeg ikke
har sett noen god bruk av digitale verktøy i klasserommet. Nå studerer jeg norsk - og heldigvis har jeg mange medstudenter som har massevis av gode erfaringer, se bare bloggen "jegsomnorsklaerer" som gir eksempler på digitale ferdigheter i norsk gjennom bruk av blogg i klassen. Et annet godt eksempel fra en annen medstudent er innlegget digitale verktøy i klasserommet, hvor fordeler og ulemper blir belyst på en god måte.
Facebook i nynorsk-undervisningen
Mange studenter og lærere vet
ikke hvordan de selv lærer best, blant annet fordi de har med seg
arbeidsmetoder fra forrige århundre (Ibid) Min brannfakkel er at norske lærer
ikke blir tilstrekkelig skolert i bruk av digitale medier. Noen er flink, både
på individ og skoleeiernivå, men det er veldig store forskjeller. Et
fascinerende enkelt, men like fullt pedagogisk opplegg som jeg har lyst å hente
frem er bruk av Facebook i undervisningen. Liv Marie Schou tok allerede i 2010
i bruk Facebook for å få elevene til å skrive nynorsk.
Opplysninger,
beskjeder og lenker har hun gjort tilgjengelig for elevene på en egen
Facebook-side hvor elevene kan diskutere rundt spørsmål som:
«Korleis
trur du språk kan vere med og styrkje nasjonalkjensla i eit land?»
Hun mener at nettstedet kan
brukes som et supplement til å motivere elevene til skriving. Og i 2010 var nok
digitale hjelpemidler nettopp et supplement. Er det fortsatt det i 2019? Eller
bør hele undervisningen legges opp til bruk av digitale verktøy?
Kilder:
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Hagelia, M. (2017). Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo. Cappelen Damm Akademisk.
Muntlig kompetanse og klasseromssamtaler av Henning Fjørtoft videoforelesning tilgjengelig på Blackboard 20.02.19 kl 18:00
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QGOvA/bruker-facebook-i-undervisningen hentet 23.02.19 kl 13:00
https://randiogruth.blogspot.com/2019/02/kjr-debatt.html?showComment=1550923833702#c3097897222914020215 Video om den femte basisferdighet lastet ned 23.02.19 kl 1330
fredag 8. februar 2019
Er Vygotskij fortsatt i klasserommet?
Hysj! Hører du hva jeg sier dersom jeg hvisker? Jeg testet ut hviske-stemme i en time som PPU-student engang, og det var merkelig; jeg opplevde at jeg fikk større oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er jo første bud for all læring, er det ikke? Så nå som jeg har din oppmerksomhet, skal jeg kort ta deg med inn i min verden og dele noen tanker som er farget av et sosiokulturelt perspektiv på læring. Det bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.
Literacy-begrepet er diffust og mange før meg har laget definisjoner. Til og med det norske Språkrådet sliter. Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål (Språkrådet). Men begrepet rommer også tolkning; det å skape mening, og tar vi det helt "ned" kan begrepet også forklares som kompetanse som innebærer det å forstå, tolke og kommunisere med andre (Unesco, 2004).Altså, begrepet rommer både det å kunne lese og skrive, men også det å tilegne seg og bruke kompetansen i samhandling med andre. So far so good. Har det ikke alltid vært slik? Jeg ser for meg Vygotskij klappe i hendene mens han hvisker at dette er gammelt nytt. Literacy-kompetanse utvikles blant annet med utgangspunkt i skrift (Skjelbred og Veum, 2013). Utfordringen nå er at tekstene blir multimodale - og det er behov for mulitmodial literacy for å kunne tolke, produsere og reflektere over tekster. Med multimodial literacy henvises det til at tekster kan være både skriftlige, muntlige og multimodale, slik som denne bloggen gjennom lenking til andre ressurser for å skape mening. Men hva skjer når lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse i å bruke nye ressurser?
Digitale tider - men "old School" praksis?
Fremtidens skole (NOU 2015:8) vektlegger samhandlingskompetanse som et viktig område. Innføring av ny teknologi i skolen betyr dog ikke umiddelbart god pedagogisk bruk ny teknologi. Tekstkyndighet i det digitale samfunnet krever digital literacy. Dette innlegget skal handle om hva digital literacy er og hva det ikke er. I lang tid har vi hørt at teknologien vil forandre skolen. Forventningen ligger der både fra myndigheter og fra samfunnet rundt, men foreløpig har prosessen gått langsomt. Innkjøpsiveren har vært stor av digitale enheter til elevmassen i det ganske land. Et forskningsprosjekt i regi av Respons (et samarbeid mellom en kommune og Lesesenteret) fremhever at lærerne selv uttaler at det er en utfordrende "overgang". Den digitale literacy'en når ikke ut til elevene dersom lærerne ikke bruker teknologien gjennom ny undervisningspraksis. Denne utfordringen er gedigen og ved å lese om hva de legger i begrepet overgang får du et innblikk i dilemmaet.
Magien ligger ikke i teknologien!
Skolene - og kommunene er utsatt for et enormt endringspress. Det handler om nye former for kommunikasjon som følge av den tekniske utviklingen. Det er ikke nok å kun gå til anskaffelse av f.eks nettbrett til alle 1. klassinger, dersom lærerne ikke endrer sin undervisningspraksis. Hvilken rolle tar ledelsen i en kommune når det gjelder å bane vei for å skape digital literacy på sine skoler? Finnes det en konkret målbilde og en plan eller overlates det til IKT-avdelingen i kommunen? Akkurat dette temaet tas opp til diskusjon i podcasten "Slik endrer teknologi skolen". Vi får ikke digital literacy inn i skolen dersom lærerne bruker tradisjonell undervisning. Gå til podcasten og hør diskusjonen mellom tidligere rektor Elisabeth Almgren og spesialrådgiver i Bærum kommune, Christian Sørby Larsen og hør konkret hva de oppfatter som fremtidens viktigste kompetanse betyr. De vektlegger bevisshet gjennom tydelige strategier og planer. Ikke bare for elevene, men også for lærerne og skoleeierne. En strategi må nedfelles med ord og bokstaver. Og det er da vi er tilbake til vår gamle venn Vygotskij og det sosiokulturelle aspekt; mening skapes gjennom samhandlingen. Først når skoleeiere begynner å samhandle på tvers, blir den proksimale utviklingssonen til de ulike kommunene utnyttet. Så vi kan godt si: He is back!
Kilder
Skjelbred, D og Veum, A. Litteracy i læringskontekster. Cappelen Damm, 2013.
Nettressurser:
NOU 2015: 8. (2014). Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Utdanningsforskning.no
https://utdanningsforskning.no/artikler/digitale-steg-mot-fremtidens-skole/ lastet ned 08.02.2019
Språkrådet.no
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/ lastet ned 08.02.2019
 |
| Leo Vygotskij |
Literacy-begrepet er diffust og mange før meg har laget definisjoner. Til og med det norske Språkrådet sliter. Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål (Språkrådet). Men begrepet rommer også tolkning; det å skape mening, og tar vi det helt "ned" kan begrepet også forklares som kompetanse som innebærer det å forstå, tolke og kommunisere med andre (Unesco, 2004).Altså, begrepet rommer både det å kunne lese og skrive, men også det å tilegne seg og bruke kompetansen i samhandling med andre. So far so good. Har det ikke alltid vært slik? Jeg ser for meg Vygotskij klappe i hendene mens han hvisker at dette er gammelt nytt. Literacy-kompetanse utvikles blant annet med utgangspunkt i skrift (Skjelbred og Veum, 2013). Utfordringen nå er at tekstene blir multimodale - og det er behov for mulitmodial literacy for å kunne tolke, produsere og reflektere over tekster. Med multimodial literacy henvises det til at tekster kan være både skriftlige, muntlige og multimodale, slik som denne bloggen gjennom lenking til andre ressurser for å skape mening. Men hva skjer når lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse i å bruke nye ressurser?
Digitale tider - men "old School" praksis?
Fremtidens skole (NOU 2015:8) vektlegger samhandlingskompetanse som et viktig område. Innføring av ny teknologi i skolen betyr dog ikke umiddelbart god pedagogisk bruk ny teknologi. Tekstkyndighet i det digitale samfunnet krever digital literacy. Dette innlegget skal handle om hva digital literacy er og hva det ikke er. I lang tid har vi hørt at teknologien vil forandre skolen. Forventningen ligger der både fra myndigheter og fra samfunnet rundt, men foreløpig har prosessen gått langsomt. Innkjøpsiveren har vært stor av digitale enheter til elevmassen i det ganske land. Et forskningsprosjekt i regi av Respons (et samarbeid mellom en kommune og Lesesenteret) fremhever at lærerne selv uttaler at det er en utfordrende "overgang". Den digitale literacy'en når ikke ut til elevene dersom lærerne ikke bruker teknologien gjennom ny undervisningspraksis. Denne utfordringen er gedigen og ved å lese om hva de legger i begrepet overgang får du et innblikk i dilemmaet.
Magien ligger ikke i teknologien!
Skolene - og kommunene er utsatt for et enormt endringspress. Det handler om nye former for kommunikasjon som følge av den tekniske utviklingen. Det er ikke nok å kun gå til anskaffelse av f.eks nettbrett til alle 1. klassinger, dersom lærerne ikke endrer sin undervisningspraksis. Hvilken rolle tar ledelsen i en kommune når det gjelder å bane vei for å skape digital literacy på sine skoler? Finnes det en konkret målbilde og en plan eller overlates det til IKT-avdelingen i kommunen? Akkurat dette temaet tas opp til diskusjon i podcasten "Slik endrer teknologi skolen". Vi får ikke digital literacy inn i skolen dersom lærerne bruker tradisjonell undervisning. Gå til podcasten og hør diskusjonen mellom tidligere rektor Elisabeth Almgren og spesialrådgiver i Bærum kommune, Christian Sørby Larsen og hør konkret hva de oppfatter som fremtidens viktigste kompetanse betyr. De vektlegger bevisshet gjennom tydelige strategier og planer. Ikke bare for elevene, men også for lærerne og skoleeierne. En strategi må nedfelles med ord og bokstaver. Og det er da vi er tilbake til vår gamle venn Vygotskij og det sosiokulturelle aspekt; mening skapes gjennom samhandlingen. Først når skoleeiere begynner å samhandle på tvers, blir den proksimale utviklingssonen til de ulike kommunene utnyttet. Så vi kan godt si: He is back!
Kilder
Skjelbred, D og Veum, A. Litteracy i læringskontekster. Cappelen Damm, 2013.
Nettressurser:
NOU 2015: 8. (2014). Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Utdanningsforskning.no
https://utdanningsforskning.no/artikler/digitale-steg-mot-fremtidens-skole/ lastet ned 08.02.2019
Språkrådet.no
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/ lastet ned 08.02.2019
mandag 21. januar 2019
Presentasjon av meg selv 23.01.19
Hei der,
Det er sent mandagskveld og jeg sitter ved kjøkkenbenken, det er stille i huset. Mann og barn sover og en hektisk dag går mot slutten. Og her sitter jeg - helt i smug - og blogger! Ja, for det er min lille hemmelighet dette semesteret, at jeg tar dette studiet. Hvorfor det er hemmelig for mine nærmeste, skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.
Hvem er så jeg?
Av yrke er jeg kommunikasjonsrådgiver. Har jobbet med kommunikasjon i store firmaer, både privat og offentlige virksomheter. Opprinnelig ville jeg bli journalist, men en svak 4 i maskinskriving og gym gjorde at jeg aldri kom inn på Volda, som var drømmen for 20 år siden. Har alltid likt å skrive. I jobbsammenheng har jeg skrevet mangt et beslutningsdokument og saksfremlegg for administrativ ledelse i kommune. Såkalte kunnskapsbaserte dokumenter med formål å danne grunnlag for en politisk beslutning. For eksempel å påvirke en gruppe til å bevilge midler til en annen gruppe.
I tillegg har jeg jobbet som nettjournalist - hvor det viktigste har vært å fatte seg i korthet og skrive på en slik måte at lokale medier fanger artikkelen opp for deretter å bli referert til i den lokale nettavisen. Eller noen ganger rett og slett formidle at det er nye rutiner for fraværsføring internt i organisasjonen.
Nå er jeg klar for å bruke ordene et annet sted enn inne på kontoret. Jeg ønsker å være i dialog med elever, snakke med og ikke kun snakke til. Jeg vet at jeg budskapet ikke alltid er det viktigste, men også i hvilken form budskapet pakkes inn i. Derfor dette studiet. Jeg håper jeg lærer å bruke ulike kommunikasjonsplattformer fordi jeg for lengst er forbigått av de unge, "innfødte". Jeg har forstått at jeg må være på noen flere sosiale medier enn det jeg er, for å holde tritt, rett og slett.
Det er sent mandagskveld og jeg sitter ved kjøkkenbenken, det er stille i huset. Mann og barn sover og en hektisk dag går mot slutten. Og her sitter jeg - helt i smug - og blogger! Ja, for det er min lille hemmelighet dette semesteret, at jeg tar dette studiet. Hvorfor det er hemmelig for mine nærmeste, skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.
Hvem er så jeg?
Av yrke er jeg kommunikasjonsrådgiver. Har jobbet med kommunikasjon i store firmaer, både privat og offentlige virksomheter. Opprinnelig ville jeg bli journalist, men en svak 4 i maskinskriving og gym gjorde at jeg aldri kom inn på Volda, som var drømmen for 20 år siden. Har alltid likt å skrive. I jobbsammenheng har jeg skrevet mangt et beslutningsdokument og saksfremlegg for administrativ ledelse i kommune. Såkalte kunnskapsbaserte dokumenter med formål å danne grunnlag for en politisk beslutning. For eksempel å påvirke en gruppe til å bevilge midler til en annen gruppe.
I tillegg har jeg jobbet som nettjournalist - hvor det viktigste har vært å fatte seg i korthet og skrive på en slik måte at lokale medier fanger artikkelen opp for deretter å bli referert til i den lokale nettavisen. Eller noen ganger rett og slett formidle at det er nye rutiner for fraværsføring internt i organisasjonen.
Nå er jeg klar for å bruke ordene et annet sted enn inne på kontoret. Jeg ønsker å være i dialog med elever, snakke med og ikke kun snakke til. Jeg vet at jeg budskapet ikke alltid er det viktigste, men også i hvilken form budskapet pakkes inn i. Derfor dette studiet. Jeg håper jeg lærer å bruke ulike kommunikasjonsplattformer fordi jeg for lengst er forbigått av de unge, "innfødte". Jeg har forstått at jeg må være på noen flere sosiale medier enn det jeg er, for å holde tritt, rett og slett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)