Det er sent mandagskveld og jeg sitter ved kjøkkenbenken, det er stille i huset. Mann og barn sover og en hektisk dag går mot slutten. Og her sitter jeg - helt i smug - og blogger! Ja, for det er min lille hemmelighet dette semesteret, at jeg tar dette studiet. Hvorfor det er hemmelig for mine nærmeste, skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.
Hvem er så jeg?
Av yrke er jeg kommunikasjonsrådgiver. Har jobbet med kommunikasjon i store firmaer, både privat og offentlige virksomheter. Opprinnelig ville jeg bli journalist, men en svak 4 i maskinskriving og gym gjorde at jeg aldri kom inn på Volda, som var drømmen for 20 år siden. Har alltid likt å skrive. I jobbsammenheng har jeg skrevet mangt et beslutningsdokument og saksfremlegg for administrativ ledelse i kommune. Såkalte kunnskapsbaserte dokumenter med formål å danne grunnlag for en politisk beslutning. For eksempel å påvirke en gruppe til å bevilge midler til en annen gruppe.
I tillegg har jeg jobbet som nettjournalist - hvor det viktigste har vært å fatte seg i korthet og skrive på en slik måte at lokale medier fanger artikkelen opp for deretter å bli referert til i den lokale nettavisen. Eller noen ganger rett og slett formidle at det er nye rutiner for fraværsføring internt i organisasjonen.
Nå er jeg klar for å bruke ordene et annet sted enn inne på kontoret. Jeg ønsker å være i dialog med elever, snakke med og ikke kun snakke til. Jeg vet at jeg budskapet ikke alltid er det viktigste, men også i hvilken form budskapet pakkes inn i. Derfor dette studiet. Jeg håper jeg lærer å bruke ulike kommunikasjonsplattformer fordi jeg for lengst er forbigått av de unge, "innfødte". Jeg har forstått at jeg må være på noen flere sosiale medier enn det jeg er, for å holde tritt, rett og slett.
