Er lærerne noen pysete dinosaurer?

Gjennom læreplanverket LK06 ble en ny basisferdighet introdusert. Å kunne bruke digitale verktøy medførte en økt satsing på IKT og digital kompetanse i skolen.

På tidlig 2000-tall var det mange skoleeiere som ønsket å være med på det digitale spranget, og som kanskje ble revet med av «løp og kjøp»-holdningen av Ipad’er og andre digitale «sukkertøy» som hersket innen skolesektoren i Norge. Drammensskolen var tidlig ute med å ta i bruk digitale verktøy.

Oppslag 2013 i Drammens Tidende fra en skole i Drammen.

Lokalavisen premierte initiativene med flere oppslag  i lokalavisa. Men det var mer enn god PR som trigget satsningen - se denne videoen hvor flere snakker om hvorfor digital kompetanse  

Min erfaring med digitale verktøy innenfor skoleområdet er begrenset, fordi jeg foreløpig ikke jobber i skolen. Jeg har hatt 12 ukers praksis gjennom PPU-studiet og noen vakter som tilkallingsvikar. Et tankekors for øvrig; gjennom PPU-studiet som skal/skulle kvalifisere meg til læreryrket, var det i løpet av de 60 studiepoengene ingen fokus på digital kompetanse! Er det innafor i 2019, synes du? (Det må jeg se å skrive om i et annet blogginnlegg, kjenner jeg) Men tilbake til oppgaven: Fordeler og ulemper med digitale verktøy i klasserommet. Jeg får lyst til å begynne med de siste, og vil gjengi noen eksempler fra mine skoleopplevelser det siste året, hvor jeg som student, er inne i timer og observerer praksislærer:

Samfunnsfagstime, videregående skole vk. 3. Tema: livsmestring. Lærer er midt i undervisningen, den muntlige dialogen flyter lett mellom lærer og elevene, hvor lærer skal vise et videoklipp som illustrerer temaet.

• Lærer går til pc. Ingenting skjer. Lærer fikler med noen kabler. Valgt video spilles av.Uten lyd. Lærer gjentar prosedyren:

• Finner start på video (fra YouTube), starter video.

  Denne gang med et reklameinnslag i forkant. Elevene ler.
• Reklamen er irrelevant for temaet livsmestring.
  
  
• Så spilles aktuell video av. Handlingen om en eldre mann som holder seg i form ved å gå på treningssenter fire ganger i uken. 


• Logoen til Sats treningssenter er synlig på mannens t-skjorte og på veggen i bakgrunnen. Videoen ferdig. Klassediskusjon: «Hva så dere her?» Seansen tok 10 minutter, selve videoen varte 4 minutter. Hva er problematisk? Jo, det er flere åpenbare dilemmaer her, men YouTube-videoen er ikke utviklet som en didaktisk ressurs, og all «støyen» (tidsbruk, reklame)  i forkant kan, selv om lærerens intensjon helt sikkert var å fremme læring, medvirke til det motsatte, nemlig å hemme læring. Har du opplevd noe av det samme? 
  Når læreren selv ikke har tilstrekkelige gode digitale ferdigheter, eller ikke har et klart pedagogisk opplegg for å bruke hjelpemidlene faller man fort tilbake på tradisjonell klassromsundervisning. I tillegg fulgte klasseromssamtalen samme mønster som videoforelesningen med temaet Muntlig kompetanse og klasseromssamtaler av Henning Fjørtoft (NB! Krever innlogging via Blackboard).

Er Vygotskij fortsatt i klasserommet?

Hysj! Hører du hva jeg sier dersom jeg hvisker? Jeg testet ut hviske-stemme i en time som PPU-student engang, og det var merkelig; jeg opplevde at jeg fikk større oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er jo første bud for all læring, er det ikke? Så nå som jeg har din oppmerksomhet, skal jeg kort ta deg med inn i min verden og dele noen tanker som er farget av et sosiokulturelt perspektiv på læring. Det bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.




Leo Vygotskij

Literacy-begrepet er diffust og mange før meg har laget definisjoner. Til og med det norske Språkrådet sliter. Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål (Språkrådet). Men begrepet rommer også  tolkning; det å skape mening, og tar vi det helt "ned" kan begrepet også forklares som kompetanse som innebærer  det å forstå, tolke og kommunisere med andre (Unesco, 2004).Altså, begrepet rommer både det å kunne lese og skrive, men også det å tilegne seg og bruke kompetansen i samhandling med andre. So far so good. Har det ikke alltid vært slik? Jeg ser for meg Vygotskij klappe i hendene mens han hvisker at dette er gammelt nytt. Literacy-kompetanse utvikles blant annet med utgangspunkt i skrift (Skjelbred og Veum, 2013). Utfordringen nå er at tekstene blir multimodale - og det er behov for mulitmodial literacy for å kunne tolke, produsere og reflektere over tekster. Med multimodial literacy henvises det til at tekster kan være både skriftlige, muntlige og multimodale, slik som denne bloggen gjennom lenking til andre ressurser for å skape mening.  Men hva skjer når lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse i å bruke nye ressurser?

Digitale tider - men "old School" praksis?
Fremtidens skole (NOU 2015:8) vektlegger samhandlingskompetanse som et viktig område. Innføring av ny teknologi i skolen betyr dog ikke umiddelbart god pedagogisk bruk ny teknologi. Tekstkyndighet i det digitale samfunnet krever digital literacy. Dette innlegget skal handle om hva digital literacy er og hva det ikke er. I lang tid har vi hørt at teknologien vil forandre skolen. Forventningen ligger der både fra myndigheter og fra samfunnet rundt, men foreløpig har prosessen gått langsomt. Innkjøpsiveren har vært stor av digitale enheter til elevmassen i det ganske land.  Et forskningsprosjekt i regi av Respons (et samarbeid mellom en kommune og Lesesenteret) fremhever at lærerne selv uttaler at det er en utfordrende "overgang". Den digitale literacy'en når ikke ut til elevene dersom lærerne ikke bruker teknologien gjennom ny undervisningspraksis. Denne utfordringen er gedigen og ved å lese om hva de legger i begrepet overgang får du et innblikk i dilemmaet. 

Magien ligger ikke i teknologien!
Skolene - og kommunene er utsatt for et enormt endringspress. Det handler om nye former for kommunikasjon som følge av den tekniske utviklingen. Det er ikke nok å kun gå til anskaffelse av f.eks nettbrett til alle 1. klassinger, dersom lærerne ikke endrer sin undervisningspraksis. Hvilken rolle tar ledelsen i en kommune når det gjelder å bane vei for å skape digital literacy på sine skoler? Finnes det en konkret målbilde og en plan eller overlates det til IKT-avdelingen i kommunen? Akkurat dette temaet tas opp til diskusjon i podcasten "Slik endrer teknologi skolen". Vi får ikke digital literacy inn i skolen dersom lærerne bruker tradisjonell undervisning. Gå til podcasten og hør diskusjonen mellom tidligere rektor Elisabeth Almgren og spesialrådgiver i Bærum kommune, Christian Sørby Larsen og hør konkret hva de oppfatter som fremtidens viktigste kompetanse betyr. De vektlegger bevisshet gjennom tydelige strategier og planer. Ikke bare for elevene, men også for lærerne og skoleeierne. En strategi må nedfelles med ord og bokstaver. Og det er da vi er tilbake til vår gamle venn Vygotskij og det sosiokulturelle aspekt; mening skapes gjennom samhandlingen. Først når skoleeiere begynner å samhandle på tvers, blir den proksimale utviklingssonen til de ulike kommunene utnyttet. Så vi kan godt si: He is back!



Kilder
Skjelbred, D og Veum, A. Litteracy i læringskontekster. Cappelen Damm, 2013.
Nettressurser:
NOU 2015: 8. (2014). Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Utdanningsforskning.no 
https://utdanningsforskning.no/artikler/digitale-steg-mot-fremtidens-skole/ lastet ned 08.02.2019


Språkrådet.no
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/ lastet ned 08.02.2019