Gjennom
læreplanverket LK06 ble en ny basisferdighet introdusert. Å kunne bruke
digitale verktøy medførte en økt satsing på IKT og digital kompetanse i skolen.
På tidlig 2000-tall var det mange skoleeiere som
ønsket å være med på det digitale spranget, og som kanskje ble revet med av
«løp og kjøp»-holdningen av Ipad’er og andre digitale «sukkertøy» som hersket
innen skolesektoren i Norge. Drammensskolen var tidlig ute med å ta i bruk digitale verktøy.
 |
| Oppslag 2013 i Drammens Tidende fra en skole i Drammen. |
Lokalavisen premierte initiativene med
flere oppslag i lokalavisa. Men det var mer enn god PR som trigget satsningen - se denne videoen hvor flere snakker om hvorfor digital kompetanse
Min erfaring med digitale verktøy innenfor
skoleområdet er begrenset, fordi jeg foreløpig ikke jobber i skolen. Jeg har
hatt 12 ukers praksis gjennom PPU-studiet og noen vakter som tilkallingsvikar.
Et tankekors for øvrig; gjennom PPU-studiet som skal/skulle kvalifisere meg til
læreryrket, var det i løpet av de 60 studiepoengene ingen fokus på digital kompetanse!
Er det innafor i 2019, synes du? (Det må jeg se å skrive om i et annet blogginnlegg, kjenner jeg) Men tilbake til oppgaven: Fordeler og ulemper med digitale verktøy i klasserommet. Jeg får lyst til å
begynne med de siste, og vil gjengi noen eksempler fra mine skoleopplevelser
det siste året, hvor jeg som student, er inne i timer og observerer
praksislærer:
Samfunnsfagstime, videregående skole vk. 3. Tema:
livsmestring. Lærer er midt i undervisningen, den muntlige dialogen flyter lett
mellom lærer og elevene, hvor lærer skal vise et videoklipp som illustrerer
temaet.
- Lærer går til pc. Ingenting skjer. Lærer fikler med noen kabler. Valgt video spilles av.Uten lyd. Lærer gjentar prosedyren:
- Finner start på video (fra YouTube), starter video.Denne gang med et reklameinnslag i forkant. Elevene ler.
- Reklamen er irrelevant for temaet livsmestring.
- Så spilles aktuell video av. Handlingen om en eldre mann som holder seg i form ved å gå på treningssenter fire ganger i uken.
- Logoen til Sats treningssenter er synlig på mannens t-skjorte og på veggen i bakgrunnen. Videoen ferdig. Klassediskusjon: «Hva så dere her?» Seansen tok 10 minutter, selve videoen varte 4 minutter. Hva er problematisk? Jo, det er flere åpenbare dilemmaer her, men YouTube-videoen er ikke utviklet som en didaktisk ressurs, og all «støyen» (tidsbruk, reklame) i forkant kan, selv om lærerens intensjon helt sikkert var å fremme læring, medvirke til det motsatte, nemlig å hemme læring. Har du opplevd noe av det samme?
- Reklamen er irrelevant for temaet livsmestring.
Et annet obs-varsel ved bruk av film og filmsnutter i klasserommet – er hensynet til elevenes litteracy-kompetanse; som betyr at det kreves kompetanse i å tolke mer enn selve filmens handling (genre, kontekst, dramaturgi m.m). Her må læreren være bevisst på hvordan elevene leser teksten, i denne betydning filmsnutten (Fjørtoft, 2014).
Så dersom læreren ikke har god nok digital kompetanse,
så kan det virke mot sin hensikt. Hagelia er(Ibid) forkjemper for at vi må gjøre ting på en annen måte, og med nye verktøy og ressurser forandres hele læringsprosessen og sier at noe av det viktigste
du kan gjøre som lærer, er å teste ut de digitale verktøyene, finne noen du
liker og ta de i bruk. Det kan selvfølgelig være tilfeldigheter at jeg ikke
har sett noen god bruk av digitale verktøy i klasserommet. Nå studerer jeg norsk - og heldigvis har jeg mange medstudenter som har massevis av gode erfaringer, se bare bloggen "jegsomnorsklaerer" som gir eksempler på digitale ferdigheter i norsk gjennom bruk av blogg i klassen. Et annet godt eksempel fra en annen medstudent er innlegget digitale verktøy i klasserommet, hvor fordeler og ulemper blir belyst på en god måte.
Facebook i nynorsk-undervisningen
Mange studenter og lærere vet
ikke hvordan de selv lærer best, blant annet fordi de har med seg
arbeidsmetoder fra forrige århundre (Ibid) Min brannfakkel er at norske lærer
ikke blir tilstrekkelig skolert i bruk av digitale medier. Noen er flink, både
på individ og skoleeiernivå, men det er veldig store forskjeller. Et
fascinerende enkelt, men like fullt pedagogisk opplegg som jeg har lyst å hente
frem er bruk av Facebook i undervisningen. Liv Marie Schou tok allerede i 2010
i bruk Facebook for å få elevene til å skrive nynorsk.
Opplysninger,
beskjeder og lenker har hun gjort tilgjengelig for elevene på en egen
Facebook-side hvor elevene kan diskutere rundt spørsmål som:
«Korleis
trur du språk kan vere med og styrkje nasjonalkjensla i eit land?»
Hun mener at nettstedet kan
brukes som et supplement til å motivere elevene til skriving. Og i 2010 var nok
digitale hjelpemidler nettopp et supplement. Er det fortsatt det i 2019? Eller
bør hele undervisningen legges opp til bruk av digitale verktøy?
Kilder:
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Hagelia, M. (2017). Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo. Cappelen Damm Akademisk.
Muntlig kompetanse og klasseromssamtaler av Henning Fjørtoft videoforelesning tilgjengelig på Blackboard 20.02.19 kl 18:00
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QGOvA/bruker-facebook-i-undervisningen hentet 23.02.19 kl 13:00
https://randiogruth.blogspot.com/2019/02/kjr-debatt.html?showComment=1550923833702#c3097897222914020215 Video om den femte basisferdighet lastet ned 23.02.19 kl 1330
Hei og takk for et interessant blogginnlegg. Jeg hadde aldri trodd at jeg, i en alder av 35 år, skulle føle meg som en dinosaur, men det hender det faktisk at jeg gjør. De ungdommene jeg jobber med til vanlig har et helt annet forhold til digitale verktøy enn det jeg har. Jeg jobber som musikkpedagog og har enda ikke undervist i norsk. Det slår meg at bruken av digitale verktøy i klasserommet varierer veldig fra skole til skole. Enkelte lærere er utrolig flinke på dette, mens andre igjen nok føler seg mer usikre. Jeg ble veldig overrasket da jeg leste at dere ikke hadde noe fokus på digital kompetanse på PPU-studiet i 2019. Jeg tok selv PPU i 2008. Da var det naturlig nok ikke noe særlig fokus på dette, men en skulle jo tro at dette hadde endret seg nå. Det burde jo i grunnen være et tema allerede i 2008. La oss håpe at dette er noe som er under utvikling.
SvarSlettJeg synes det var interessant å lese om observasjonen din i samfunnsfagtimen. Det får meg til å tenke på hvor utrolig viktig det er at bruken av digitale verktøy er godt gjennomtenkt på forhånd. Om man ikke planlegger godt er det lett av det blir mye "støy", som du skriver. Mvh Åslaug Klingen.
Godt blogginnlegg! Vi (les: personer som vokste opp uten mobil) er nok litt dinosaurer alle sammen! Jeg er 45 år og har jobbet som lærer de siste 10 årene. Min opplevelse er nok ganske lik som det som beskrives her. Hvor god man er i å bruke digitale verktøy henger i stor grad sammen med personlig eller privat interesse. Jeg jobber på videregående og alle elevene har sin egen PC, og de aller fleste har også smarttelefon. Mulighetene er der, likevel er det vanskelig å utnytte dem så godt som man gjerne skulle. God bruk av digitale verktøy krever at man selv har digital literacy. Dersom man ikke har det, blir det veldig lett å bruke det man allerede kan. Jeg er nok mer på web 1.0 enn på web 2.0 i bruk av digitale verktøy i min egen undervisning. Inspirert av blogginnlegget over og det jeg lærer på dette studiet, skal jeg utfordre meg selv på mer avansert bruk av digitale verktøy i tiden som kommer!
SvarSlettHei ! Jeg er jo akkurat der samme - veldig 1.0 på bruk av teknologi i praksis - selv om jeg teoretisk kjenner mulighetene. Men - hopper man ikke selv ut i det så må man jo dyttes - så det spørs jo bare hva man venter på!
Slett