fredag 8. februar 2019

Er Vygotskij fortsatt i klasserommet?

Hysj! Hører du hva jeg sier dersom jeg hvisker? Jeg testet ut hviske-stemme i en time som PPU-student engang, og det var merkelig; jeg opplevde at jeg fikk større oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er jo første bud for all læring, er det ikke? Så nå som jeg har din oppmerksomhet, skal jeg kort ta deg med inn i min verden og dele noen tanker som er farget av et sosiokulturelt perspektiv på læring. Det bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.



Leo Vygotskij

Literacy-begrepet er diffust og mange før meg har laget definisjoner. Til og med det norske Språkrådet sliter. Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål (Språkrådet). Men begrepet rommer også  tolkning; det å skape mening, og tar vi det helt "ned" kan begrepet også forklares som kompetanse som innebærer  det å forstå, tolke og kommunisere med andre (Unesco, 2004).Altså, begrepet rommer både det å kunne lese og skrive, men også det å tilegne seg og bruke kompetansen i samhandling med andre. So far so good. Har det ikke alltid vært slik? Jeg ser for meg Vygotskij klappe i hendene mens han hvisker at dette er gammelt nytt. Literacy-kompetanse utvikles blant annet med utgangspunkt i skrift (Skjelbred og Veum, 2013). Utfordringen nå er at tekstene blir multimodale - og det er behov for mulitmodial literacy for å kunne tolke, produsere og reflektere over tekster. Med multimodial literacy henvises det til at tekster kan være både skriftlige, muntlige og multimodale, slik som denne bloggen gjennom lenking til andre ressurser for å skape mening.  Men hva skjer når lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse i å bruke nye ressurser?

Digitale tider - men "old School" praksis?
Fremtidens skole (NOU 2015:8) vektlegger samhandlingskompetanse som et viktig område. Innføring av ny teknologi i skolen betyr dog ikke umiddelbart god pedagogisk bruk ny teknologi. Tekstkyndighet i det digitale samfunnet krever digital literacy. Dette innlegget skal handle om hva digital literacy er og hva det ikke er. I lang tid har vi hørt at teknologien vil forandre skolen. Forventningen ligger der både fra myndigheter og fra samfunnet rundt, men foreløpig har prosessen gått langsomt. Innkjøpsiveren har vært stor av digitale enheter til elevmassen i det ganske land.  Et forskningsprosjekt i regi av Respons (et samarbeid mellom en kommune og Lesesenteret) fremhever at lærerne selv uttaler at det er en utfordrende "overgang". Den digitale literacy'en når ikke ut til elevene dersom lærerne ikke bruker teknologien gjennom ny undervisningspraksis. Denne utfordringen er gedigen og ved å lese om hva de legger i begrepet overgang får du et innblikk i dilemmaet. 

Magien ligger ikke i teknologien!
Skolene - og kommunene er utsatt for et enormt endringspress. Det handler om nye former for kommunikasjon som følge av den tekniske utviklingen. Det er ikke nok å kun gå til anskaffelse av f.eks nettbrett til alle 1. klassinger, dersom lærerne ikke endrer sin undervisningspraksis. Hvilken rolle tar ledelsen i en kommune når det gjelder å bane vei for å skape digital literacy på sine skoler? Finnes det en konkret målbilde og en plan eller overlates det til IKT-avdelingen i kommunen? Akkurat dette temaet tas opp til diskusjon i podcasten "Slik endrer teknologi skolen". Vi får ikke digital literacy inn i skolen dersom lærerne bruker tradisjonell undervisning. Gå til podcasten og hør diskusjonen mellom tidligere rektor Elisabeth Almgren og spesialrådgiver i Bærum kommune, Christian Sørby Larsen og hør konkret hva de oppfatter som fremtidens viktigste kompetanse betyr. De vektlegger bevisshet gjennom tydelige strategier og planer. Ikke bare for elevene, men også for lærerne og skoleeierne. En strategi må nedfelles med ord og bokstaver. Og det er da vi er tilbake til vår gamle venn Vygotskij og det sosiokulturelle aspekt; mening skapes gjennom samhandlingen. Først når skoleeiere begynner å samhandle på tvers, blir den proksimale utviklingssonen til de ulike kommunene utnyttet. Så vi kan godt si: He is back!



Kilder

Skjelbred, D og Veum, A. Litteracy i læringskontekster. Cappelen Damm, 2013.
Nettressurser:
NOU 2015: 8. (2014). Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Utdanningsforskning.no 
https://utdanningsforskning.no/artikler/digitale-steg-mot-fremtidens-skole/ lastet ned 08.02.2019


Språkrådet.no
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/ lastet ned 08.02.2019



2 kommentarer:

  1. Hysj! Du klarer virkelig å fange leseren - både språklig, faglig og passe personlig.

    SvarSlett
  2. Takk for et godt og interessant blogginnlegg! Du tar for deg mye bra, synes jeg, men det er spesielt en ting jeg får lyst til å henge meg med på. Du skriver at "Den digitale literacy'en når ikke ut til elevene dersom lærerne ikke bruker teknologien gjennom ny undervisningspraksis.". Dette mener jeg er superviktig. Jeg mener det er flere aspekter ved dette. For det første: lærerne må få vite hva som finnes. Det er et hav av digitale verktøy der ute, og det er ikke enkelt å få så mye som et snev av oversikt. Her trenger vi litt hjelp. Nummer to: Vi skal ha mulighet og ikke minst TID til å lære oss å bruke dem. Og til sist: Vi må klare å ta teknologien inn i vår praksis, og å tilpasse praksisen vår. Hvis ikke blir det, som du skriver i overskriften; Digitale tider - men "old school" praksis.

    SvarSlett